• Forsiden
  • Profil
  • Kategori
  • Arkiv
  • Linker
  • Påskens kjipeste opplevelse

    Kjære du, som kom farende forbi sønnen min i skiløypa i dag, dame på 60+. Vi var ute på en siste skitur før vi skulle pakke sammen og si takk for nå til påsken og hytta for denne gang. Vi har storkost oss og storebror på snart 3,5 er blitt en racer i skiløypa. Han har fått egne oppkjørte skiløyper inn til hytta (lønner seg med en bestefar som har kontakter) og han har sakte men sikkert beveget seg ut i skiløypa. Vi har hytte midt i en bakke og han har hatt mange turer nedover i løpet av påsken og blitt kjempeflink til å stå nedover med bøyde knær og riktig tyngdepunkt. Klart det har blitt noen knall og fall men han har lært overraskende fort (kanskje ikke så rart når han har sin egen personlige skitrener i tanta si ;-)).

    Tilbake til skiløypa igjen, sønnen min elsker å stå nedover bakker nå og han opplever en kjempe mestringsopplevelse for hver nye bakke han står ned. Nå skulle han få prøve en ny bakke, den var lang, riktignok men føret var trått og skiene hans går ikke akkurat fort nedover. Den var også god og oversiktlig så det var ikke vanskelig for andre å se han og kjøre ut av løypa. Jeg satte utfor først med lillesøster i pulken og pappaen kjørte ved siden av han. Stoltheten stod i det konsentrerte ansiktet i det han kjørte nedover. Han stod fjellstøtt og jeg var ærlig talt litt imponert, for jeg hadde trodd han skulle gå på rompa, i alle fall en gang. Men han stod, nederst i bakken var han fullt opptatt av å gi pappaen sin en high five, for så å kikke i retning av meg for å forsikre seg om at jeg hadde fått med meg prestasjonen.

    Så kom du..først kommenterte du til pappaen som stod der. «Så små unger burde ikke være i skiløypa, det er ikke trygt» «Det går alt for fort». Pappaen som er en tålmodig og hyggelig fyr svarte rolig «det er jo sånn de lærer». Men det holdt ikke for deg, nei du bare fortsatte å fortelle om hvordan så små unger ikke hørte til i løypa og hvor utrygt det var. Du var nok ikke helt forberedt på meg, som stod litt lenger bort i løypa og observerte det hele. Jeg er ikke den som reagerer først og er i utgangspunktet ganske så rolig av meg, men jeg eksploderer når jeg opplever sånne urettferdige og frekke handlinger. Jeg kjente at jeg skalv innvendig, hevet stemmen og forklarte deg klart og rolig at «skiløypene er også for ungene». Da kom bunnnivået fra deg til nå «dissa små må begynne å gå andre steder vet du». Jeg kjente blodet koke, før jeg hevet stemmen hakket høyere enn jeg var forberedt på selv; «skiløypene er ikke reservert for voksne VET DU!». Da ble du paff og det så ut som om du et øyeblikk vurderte om du skulle komme med et svar. Så snudde du deg og gikk videre, det var et klokt valg, for nå var jeg såpass sinna at jeg var ganske så klar til å fortelle deg akkurat hva jeg synes om slike kjipe skigåere som deg.

    Jeg skal ikke dra dette innlegget ut i det vide og brede, for jeg er absolutt fristet til å være barnslig og kjip og kommentere skiferdighetene dine og være akkurat like uhøflig som deg. Men jeg stopper det her, med en siste beskjed, til deg og til alle andre som mener at små barn ikke hører til i skiløypa.

    Når du kjører forbi en et barn som akkurat har hatt en kjempe mestringsopplevelse i skiløypa. Da klapper du og roper heia, da bremser du opp litt ekstra og kjører forsiktig forbi. Klarer du ikke det, så HOLDER DU KJEFT og konsentrerer deg om dine egne skiferdigheter.

    Skiløypene er for alle og om det er noen som har ekstra rett på skiløypene så en det barna!



     

     

     

     

    Victoria Larsen

    16.04.2017, 20:37

    <3

    Abelone

    17.04.2017, 14:42

    Ikke bare har ungene rett til å gå i oppkjørt løype, det kan også være en fordel å lære å gå uten å måtte tråkke opp løype, for det er tungt. De voksne som skal trene derimot hadde kanskje fått litt ekstra treningseffekt av å tråkke sin egen løype? 😉

    Anette K. Lekve

    17.04.2017, 15:39

    Abelone: haha godt poeng ;-)

    Legg igjen en kommentar

    Anette K. Lekve
  • En evig studerende mamma, som er litt over gjennomsnittet glad i mørk sjokolade og grønn te.Jeg ønsker å vise fram mammalivet slik det er for meg med både for og bakdeler. Jeg er høysensitiv (HSP) og introvert og finner stadig nye fordeler med det, innimellom alle utfordringene. Forfatter av barneboken Nils nisse og rødfargen som forsvant. Jeg tror på å at det er plass, kjærlighet og suksess nok til alle og at vi kommer lengst med å løfte hverandre opp og frem. Her inne vil du ikke finne noe jante lov!


    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    Bloggdesign

    hits