• Forsiden
  • Profil
  • Kategori
  • Arkiv
  • Linker
  • Å føle seg utilstrekkelig

    Det er en følelse som har fulgt meg en stund nå. En følelse som har boret seg fast og som stadig sitter der på skulderen min og forteller meg at jeg ikke strekker meg langt nok, jeg gir etter for lett og jeg står ikke lenge nok oppreist i stormen.

    Forrige fredag var en slik dag, jeg våknet og kroppen gjorde vondt etter en ny natt sammen jeg med en lillesøster som ikke sov særlig godt. Storebror var sliten, ba pent om å få fri fra barnehagen. Jeg klarte ikke si nei, jeg klarte ikke sende en sliten storebror i barnehagen fordi jeg var for sliten til å ha han hjemme. Det går jo ikke an.

    Dagen gikk med til å løpe i skytteltrafikk mellom en lillesøster som nektet å sove mer enn 20 minutter i strekk og gråt den tiden hun var våken. En storebror som ville ha mat, tid til lek og hjelp til å bygge sammen legoen som hadde falt i gulvet.

    Da pappaen kom hjem den dagen, så han hvor sliten jeg var og tok de begge med seg på en kjøretur. Jeg brukte fritimen min på å sitte i sofaen og hylgråte. Kroppen ville ikke mer, hodet ville ikke mer. Og i løpet av dagen hadde storebror lært segen ny frase.. «Marit kutt ut!». Heia mamma for den..

    Jeg skulle så inderlig ha kommet meg ut på den løpeturen som jeg så sårt trenger, jeg skulle så inderlig ha lyttet tålmodig til alle de 400 spørsmålene storebror stiller daglig og gitt gode svar, jeg skulle så inderlig vært mye mer tålmodig med mannen min og jeg skulle så inderlig hatt mer tid og energi til alle rundt meg. Men akkurat nå strekker jeg ikke til, akkurat nå rekker ikke strikken min lenger enn til akkurat det jeg må, og nå er det å være mamma.

    En mamma som trøster, en mamma som ammer, en mamma som leverer og henter i barnehagen, en mamma som rydder opp leker og lager middag, en mamma som leser natta historie, en mamma som bysser i søvn, en mamma som synger, en mamma som vasker bort grøt og yoghurt flekker, en mamma som triller tur og skifter bleier. En mamma som koser, stryker på og hvisker stille kjærlighets erklæringer i små ører.

    En mamma som ved dagens slutt, kræsjlander på sofaen og blir liggende der å se på rotet hun burde ryddet opp. En mamma som forsøker å lade opp til enda en potensiell natt med dårlig søvn.

    Det er alt jeg klarer akkurat nå

    Å være mamma.



     

    Victoria Larsen

    17.03.2017, 16:01

    Jeg ønsker deg en flott fredag :-)

    Anette K. Lekve

    17.03.2017, 21:11

    Victoria Larsen: Takk det samme Victoria :-)

    Cathrine

    17.03.2017, 21:56

    Og det er nettopp det som gjør deg til verdens beste mamma! Alt til sin tid, nå trenger de søte små deg. Også må du innimellom gjøre det du trenger for deg selv, for det gjør deg til verdens beste Anette :) Heia mammalivet, det er en slitsom kjærlighet men også den beste! De du ikke rekker å møte like mye som før akkurat i denne tiden fortjener ikke plass i livet ditt hvis de ikke tåler at det kan gå lenge i mellom hver gang tenker jeg. Hilsen hu som ikke har møtt deg på 3 år meeeen vet vi får til en kopp te... en dag <3

    Anette K. Lekve

    25.03.2017, 10:49

    Cathrine: Å fine du <3 Jeg stemmer for at vi skal bytte ut den tekoppen med en flaske vin, når vesla her er fornøyd med pupp :-) Og gjerne en te kopp før det også !

    Cathrine

    27.03.2017, 19:36

    GJERNE!!! <3

    Legg igjen en kommentar

    Anette K. Lekve
  • En evig studerende mamma, som er litt over gjennomsnittet glad i mørk sjokolade og grønn te.Jeg ønsker å vise fram mammalivet slik det er for meg med både for og bakdeler. Jeg er høysensitiv (HSP) og introvert og finner stadig nye fordeler med det, innimellom alle utfordringene. Forfatter av barneboken Nils nisse og rødfargen som forsvant. Jeg tror på å at det er plass, kjærlighet og suksess nok til alle og at vi kommer lengst med å løfte hverandre opp og frem. Her inne vil du ikke finne noe jante lov!


    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    Bloggdesign

    hits